Under kan du se en infographic som viser hvem som tok opp forbrukslån i Norge og hva det ble brukt til i første havlåret av 2016.
1. Hvor bor de som tar opp forbrukslån?
Forbrukslån er gjeld uten sikkerhet og det vil for eksempel et boligmarked som avhenger i større grad på denne typen lån være mindre stabilt. Når man ser på hvor stor andel av fylkets befolkning som sitter med lån uten sikkerhet. Kan det være en indikasjon på forbrukstrendene i området. Dette kan si mye om sosioøkonomiske faktorer og levestandard i fylket. Prisene på ting som bolig og bil der gjelden er høyest. I Oslo er eksempelvis boligprisene svært høye. Dette tvinger unge mennesker til å ta opp lån uten sikkerhet for å kunne stille med egenkapitalen som kreves. Dersom mange innbyggere velger å ta opp forbrukslån kan dette tyde på at forbruk og inntekt ikke er balansert.
Størst andel av gjelden i norske sentrum
Man ser umiddelbart at den største andelen av de som tar opp forbrukslån i Norge er konsentrert i de fylkene med større sentra. Den største andelen av personer med gjeld uten sikkerhet befinner seg i Akershus, med Oslo i sentrum. Dette fylket representerer 12% av de som tar opp forbrukslån, med et gjennomsnittlig lån på 139.920 kroner.
I Akershus er også levekostnadene svært høye, spesielt med tanke på bolig og forbruk, som kan være noe av forklaringen til at akkurat dette fylket står for en så stor andel av forbruksgjelden. Etter Akershus ligger Hordaland, med Bergen i sentrum, og Rogaland, med Stavanger i sentrum, på andreplass.
Begge fylkene står for 9% av den totale andelen personer med forbrukslån i Norge. Både Stavanger og Bergen har forholdsvis høye boligpriser, samt betydelige levekostnader.
Opptak av forbrukslån vil også handle om status i de store norske byene, hvor penger brukes på forbruksvarer som bil, oppussing av bolig og generelt høyt forbruk. Rogaland har et noe høyere gjennomsnittlig lånebeløp enn Hordaland, med 157.952 kroner i stedet for 134.968 kroner. Det er imidlertid interessant å merke seg at Sør-Trøndelag, med Trondheim i sentrum, kun representerer 5% av de som tar opp forbrukslån i Norge. Her er også det gjennomsnittlige lånet noen ti tusen kroner lavere enn i Akershus, Hordaland og Rogaland på bare så vidt over 100.000 kroner.
Lavere prosentandel, men høyere lånebeløp i de mindre fylkene
De mindre fylkene (med tanke på befolkningstall) står for en lavere andel av personene med gjeld uten sikkerhet i landet. Troms, med Tromsø i sentrum, representerer eksempelvis bare 3% av forbrukslånene. Dette kan være et tegn på en bedre balanse mellom inntekt og forbruk i området. Levekostnadene og boligprisene i Tromsø er generelt sett lavere enn i andre store byer som Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen i Norge. Fylket med lavest prosentandel av gjelden uten sikkerhet i Norge er Sogn og Fjordane, hvor kun 1% er representert. Nest etter kommer Finnmark med 2%, samt Telemark, Vest-Agder og Hedmark med 3% på alle tre fylkene.
Det som imidlertid er interessant er at selv om en lavere prosentandel av gjelden uten sikkerhet befinner seg i de mindre fylkene er lånebeløpene i gjennomsnitt på lik linje med de større fylkene. I noen tilfelle er gjennomsnittet faktisk høyere. Sogn og Fjordane, for eksempel, har et gjennomsnittlig lånebeløp på 124.905 kroner, som kun er 10.000 kroner lavere enn det i Hordaland. Forbrukerne i Finnmark, med sine 2%, har i gjennomsnitt tatt opp 157.952 kroner i forbrukslån; nesten 20.000 kroner mer enn beløpet man ser i Akershus. Nord-Trøndelag er fylket med lavest opptak av forbrukslån, både med tanke på prosentandel og lånebeløp. Her er kun 2% av låntakerne representert, med et gjennomsnittlig låneopptak på 86.000 kroner.
2. Hva brukes lån til og hvor mye lånes?
Når man skal vurdere forbrukslåntrenden i Norge er det spesielt interessant å se på hvor mye som lånes og hva pengene går til. Dette gir en sterk indikasjon på hva som er viktig for forbrukere i Norge. Å ta opp et forbrukslån er tross alt en stor økonomisk forpliktelse, og hva et lån uten sikkerhet brukes på vil si mye om både verdier og privatøkonomi i landet. I tillegg til dette gir prosentandelen på de forskjellige lånebeløpene mye informasjon om hvilke bruksområder forbrukslån i Norge går til. Den høye enden av skalaen er det sannsynlig at pengene ofte går til kjøp av bolig når man ikke får innfridd egenkapital i banken. I det lavere sjiktet kan man anta at pengene brukes primært til småprosjekter som reise, mindre oppussing og generelt forbruk.
Forbrukslån størst i lavere lånebeløp
Det blir raskt tydelig at forbrukslåntrenden i Norge heller mot mindre lånebeløp. Dette indikerer at forbrukslånene brukes til nettopp det de er tiltenkt; nemlig forbruk. Hele 29%, nesten en tredjedel av alle lånene uten sikkerhet som tas opp i Norge er på mellom 0 og 49.000 kroner. Det neste låneintervallet på 50.000 til 99.000 kroner står for 24% av forbrukslånene. Med andre ord er over halvparten av forbrukslån, 53%, på under 100.000 kroner. I forhold til den nasjonale økonomien er dette en positiv trend. Disse beløpene tyder på at forbrukere i Norge generelt sett ikke får innvilget forbrukslån av en svært betydelig størrelse.
Med tanke på at man kan ta opp inntil 500.000 kroner i forbrukslån i Norge er dette et tegn på både et godt lånesystem, med grundige sjekker av søkerne, og en sunn lånekultur. Det er allikevel viktig å legge merke til at forbrukslån på mellom 200.000 kroner og 500.000 kroner representerer 27% av alle lånene uten sikkerhet. I en del tilfeller vil disse pengene gå til bolig eller bil, og i forhold til boligmarkedet spesielt indikerer disse tallene at boligprisene ikke er proporsjonale til inntektsnivået blant forbrukerne. Dette ser man også i storbyene, hvor det blir stadig mer vanlig å ta opp forbrukslån for å dekke kravet om egenkapital.
Størst andel av forbrukslån går til oppussing
Hele 31% av de 14 brukskategoriene for forbrukslån er det penger til oppussing som står for. Dette tyder på at forbrukere i Norge er dårlige på å spare penger til utbedring av bolig. Det bør også noteres at det gjennomsnittlige lånebeløpet i denne kategorien ligger på like over 150.000 kroner. Dette er et betydelig beløp, spesielt med tanke på totalkostnaden på et forbrukslån. Oppussingsprosjekter blir dermed svært kostbare i det lange løp når forbrukere velger å finansiere disse ved hjelp av et lån uten sikkerhet. Nest etter oppussing kommer forbrukslån til bil og båt, på 13% av lånene tatt opp. Markedet for lån uten sikkerhet til kjøretøy er i kraftig vekst, og det finnes nå selskaper som spesialiserer seg innen dette feltet. Til dette formålet lånes det i snitt 109.616 kroner blant norske forbrukere.
Det er også interessant å se at blant formålsområdene ligger bolig forholdsvis lavt, med bare 7%. Det gjennomsnittlige lånebeløpet er imidlertid høyt, på 187.874 kroner, som stemmer overens med trenden man i dag ser med forbrukslån til egenkapital. De høyeste opptakene til lån går også til to av de minste kategoriene: investering (5%) og foretak (4%). Førstnevnte har et snitt på 202.200 kroner, og sistnevnte på 241.768 kroner, som er svært betydelige lån når man låner uten sikkerhet. Den minste andelen av forbrukslån i Norge brukes på utgifter til førerkort, med bare 1% og et gjennomsnittlig lånebeløp på 41.667 kroner.
3. Forskjellen mellom alder på de som låner
Aldersgruppene på et lånemarked sier også mye om hvordan den nasjonale økonomien og de nasjonale forbrukstrendene ligger an. Dette er spesielt relevant når det er snakk om lån uten sikkerhet. Dersom man ser en tydelig aldersgruppering på forbrukslån kan dette selvfølgelig handle om at man statistisk sett har bedre råd jo eldre man er. Men det kan også handle om endring i levekostnader, inntektsnivå, levemåte, økonomiske vurderinger og verdisett mellom generasjonene.
Dersom alderen på de som tar opp forbrukslån er en indikasjon på sistnevnte vil dette ha stor innvirkning på den nasjonale økonomien. Jo mer gjeld som står uten sikkerhet i landet, jo mer ustabil vil økonomien være. Dersom denne trenden er i vekst kan dette ha store følger for blant annet det fremtidige boligmarkedet samt balansegangen mellom inntekt og forbruk. Men det skal også sies at hva pengene brukes på vil ha mye å si for vurderingsgrunnlaget i relasjon til nasjonaløkonomien.
Bil, båt og bolig blant de yngste
Dersom man tar for seg aldersgruppen 18-24 får man et umiddelbart bilde av at inntekt kanskje ikke strekker til i etableringsfasen av livet i Norge. Blant disse personene tas den største andelen av forbrukslån nemlig opp til renovering, bil, båt og bolig. Alle disse formålsgruppene representerer store økonomiske forpliktelser. Tendensen er at unge mennesker velger å dekke kostnadene ved å ta opp et lån uten sikkerhet.
Les mer om smålån for unge i etableringsfasen
Dette gir en sterk indikasjon på at egenkapital eller inntektsnivået ikke er høyt nok blant individer på 18-24 år for å finansiere etableringskostnader. Statistisk sett har unge personer også en forholdsvis ustabil privatøkonomi. Når den største andelen av forbrukslån da går til langtids-investeringer kan dette bli svært dyrt i det lange løpet. Spesielt dersom det velges lengre nedbetalingsperioder for å kunne betjene forbrukslånet.
Forbruk og tannlege blant de eldste
I aldersgruppen 65+ tas det opp mest lån til renovasjon, forbruk, møbler og tannlege. Sistnevnte formålsgruppe kan enkelt forklares med at eldre mennesker ofte står overfor større utgifter til tannlege. Disse operasjonene eller korreksjonene er svært dyre i Norge og forbrukslån er en enkel måte å fremskaffe pengene raskt på. Det er imidlertid ikke nødvendigvis en positiv trend at aldersgruppen 65+ tar opp høye lån uten sikkerhet til forbruk. Selv om långiver ofte har strenge retningslinjer med tanke på nedbetalingstid og høy alder kan denne trenden føre til gjeld som må dekkes av dødsbo og potensielle arvepenger. Formålsområdene til den eldste aldersgruppen kan imidlertid representere et ønske om å ta seg noen økonomiske friheter for komfort senere i livet.
Det er videre interessant å se at blant samtlige aldersgrupper tas det opp høyest andel boliglån til renovering. Dette stemmer godt overens med at den største andelen av forbrukslån i Norge går til oppussing. Det er imidlertid stor spredning på hvor mye som tas opp i lån uten sikkerhet til dette formålet.
Høyest gjennomsnittlig lånesum i aldersgruppen 35-49
Det er stor spredning i hvor mye som tas opp i forbrukslån blant aldersgruppene. Lengst opp ligger gruppen 35-49, hvor det gjennomsnittlige lånet ligger på 144.695 kroner. Dette er nærmere 65% høyere enn aldersgruppen 18-24, hvor gjennomsnittet ligger på 87.372 kroner. Men sannsynligvis kan disse lånesummene forklares med hvor mye som innvilges i forbrukslån blant tilbyderne i Norge.
Den yngste aldersgruppen vil som nevnt vurderes som en ustabil søkergruppe som medfører høy risiko for långiver. Personer i aldersgruppen 35-49 er sannsynligvis etablerte med faste jobber, og vil derfor få et høyere lån innvilget ved søknadstidspunktet. Det er et stort hopp fra aldersgruppen 18-24 til 25-34. I sistnevnte tas det i gjennomsnitt opp 40% mer i forbrukslån enn i førstnevnte. Formålsområdene er imidlertid nesten helt like mellom de to aldersgruppene; pengene går til renovasjon, bil, båt og bolig. Gjennomsnittet er også forholdsvis høyt i personer på mellom 50 og 64 år, hvor lånebeløpet ligger på 133.721 kroner. Generelt sett kan det allikevel konstateres at summene som tas opp i forbrukslån i Norge er forholdsvis høye.
4. Kjønnsfordeling av andel lån etter fylke
Hvordan kjønnsfordelingen ser ut rundt om i landet når det er snakk om forbrukslån er interessant av to grunner. For det første kan man med denne informasjonen få en indikasjon på hvordan økonomien skiller seg mellom kvinner og menn i Norge. Et forbrukslån vil i de aller fleste tilfeller handle om at man ikke får innfridd en utvidelse av boliglånet (når det er snakk om oppussing) eller at man trenger penger raskt til andre utgifter (bil, båt, forbruk, reise også videre). Med tanke på at en stor del av forbrukslån brukes på kjøp av bolig vil kjønnsfordelingen kunne si noe om trendene her også. For det andre viser det hvilket kjønn som bærer den største andelen av gjelden. Dette kan settes opp mot inntektsnivået blant kvinner og menn rundt om i landet, og dermed si noe om hvordan forbruk og inntekt balanseres i de forskjellige fylkene.
Menn låner mer enn kvinner
Med unntak av ett fylke tar menn opp flere lån enn kvinner over hele Norge. I Nord-Trøndelag er lånene fordelt 50/50, men ellers er det tidvis betydelige prosentforskjeller på andel lån til menn. I Hordaland er det størst forskjell mellom kjønnsgruppene og antall lån; her står den mannlige befolkningen for hele 76% av forbrukslånene. Bortsett fra Nord-Trøndelag ligger også den laveste fordelingen på 59%/41%. Troms, Aust-Agder, Nordland, Hedmark og Telemark har alle denne fordelingen mellom forbrukslån til kvinner og menn. Etter disse fylkene stiger forskjellen betraktelig – i hovedstaden sitter eksempelvis menn på 68% av forbrukslånene.
Det kan være flere grunner til den store forskjellen mellom kjønnene i opptak av forbrukslån. Det er fortsatt store forskjeller i inntektsnivået mellom kvinner og menn i Norge. I en undersøkelse gjennomført av Finn i 2016 viste at 17% av kvinner tjener mellom 500.000 og 700.000 kroner, mens 28% av menn ligger på det samme inntektsnivået. Disse 11 prosentene gir en indikasjon på at menn har mer penger til disposisjon enn kvinner. I dette henseende vil det være enklere for menn både å få innfridd og betjene et kostbart forbrukslån. Videre er kvinner som et kjønn statistisk sett mindre risiko-søkende. Når man takker ja til et lån uten sikkerhet, kan det ligge mye i nettopp mangelen på sikkerhet for kvinner. Menn, som også har høyere inntekt, kan på den annen side ha en tendens til å se bort fra denne risikoen i større grad.
Ingen geografisk sammenheng med trenden
Til tross for at det er stor forskjell mellom antall forbrukslån som tas opp av kvinner og menn ser man ingen betydelig geografisk inndeling. Nord-Trøndelag, med den jevneste fordelingen, er eksempelvis nabo til Sør-Trøndelag, hvor bare 35% av forbrukslånene står hos kvinner. I Akershus, hvor levekostnadene er høye, er forskjellen mindre enn i Buskerud hvor den mannlige delen av befolkningen sitter på 65% av forbrukslånene. Dette tyder altså på at trenden har lite å gjøre med hvor låntakerne befinner seg i landet.
Generelt sett låner menn i større grad enn kvinner over hele Norge. Det kan sannsynligvis forklares med forskjell mellom kjønnene på nasjonal basis. Det vil altså være logisk at ting som generelt høyere inntekt og en større vilje til høyere risiko har innvirkning på at menn låner mer enn kvinner. Det skal imidlertid sies at nord i Norge er det jevnere fordeling. Både Troms og Nordland ligger på 59/41, og i Nord-Trøndelag er det altså helt likt. Finnmark har allikevel en stor forskjell, med 68% av forbrukslånene hos den mannlige delen av befolkningen.
5. Låneformål delt på kjønn
Hvordan kvinner og menn bruker pengene de har tatt opp i lån uten sikkerhet indikerer en rekke forskjellige ting i Norges forbrukstrender. For det første vil låneformål si mye om de økonomiske forpliktelsene til kjønnene. Dersom det er stor forskjell på eksempelvis lån til gjeldsnedbetaling eller bolig kan dette gi et innblikk i hvordan menn og kvinner står økonomisk. Velger flere kvinner å kvitte seg med gjeld? Må færre menn ty til lån uten sikkerhet for å kunne stille med egenkapital ved kjøp av bolig? Til syvende og sist sier dette noe om hvor stor andel av kvinner og menn som har behov for tilgang til lån det er lettere å få innfridd. Som igjen gir en indikasjon på inntekt i relasjon til økonomiske bruksområder. For det andre vil låneformål gi innsyn i hvordan kjønnene prioriterer å bruke pengene sine. Dette vil vise hva menn og kvinner anser som viktig nok til å ta opp gjeld for, og dermed kan man trekke konklusjoner om brukstrender blant kjønnene.
Større andel og høyere lånebeløp hos menn
Som vi så i forrige avsnitt tar flere menn opp lån enn kvinner i Norge. Det er imidlertid også interessant å se at menn tar opp betydelig mer i lån. I gjennomsnitt låner menn 141.174 kroner, mens kvinner låner 109.065 kroner. Dette representerer en forskjell på nesten 30%. Altså sitter menn på mer av gjelden uten sikkerhet i landet, både med tanke på andel lån og lånemengde. Dette tyder igjen på at den mannlige delen av befolkningen har en større låneevne enn den kvinnelige, som kan forklares med høyere inntekt. Det gir imidlertid også en indikasjon på at menn anser det som lettere å ta opp forbrukslån enn kvinner gjør.
Jevnt på forbruk og renovering, forskjell på bil/båt og gjeldsnedbetaling
Det kommer tydelig frem av grafen at låneformålene som er jevnest blant kvinner og menn er forbruk og renovering. Det er 1% flere menn som tar opp lån til renovering og 1% flere kvinner som låner til forbruk. Dette tyder på forholdsvis like trender og prioriteringsområder når det kommer til pengebruk og oppussing av bolig. Tallene må imidlertid ses i relasjon til gjennomsnittet i lånebeløp, som ligger høyere hos menn. Allikevel indikerer likheten at kjønnene prioriterer forholdsvis likt når det kommer til disse bruksområdene. Den største prosentmessige forskjellen ligger i forbrukslån til bil og båt. Her tar 15% av menn opp lån, til sammenligning med bare 9% av kvinner. Dette betyr at for den mannlige delen av befolkningen er kjøretøy en viktigere prioritering.
Til gjeld tar en 3% større andel av kvinner en menn opp forbrukslån. Det kan forklares med at kvinner prioriterer nedbetaling av gjeld i større grad enn menn. Dette er i tråd med tendensen blant kvinner til å ønske lavere økonomisk risiko i hverdagen. Det kan imidlertid også tyde på at kvinner har en dårligere betalingsevne enn menn har. Videre er det interessant å se at det tas opp forholdsvis få lån til bolig. Fordelingen mellom kjønnene til dette låneformålet er jevn. 6% av menn og 7% av kvinner låner til dette formålet. Det er en positiv trend med tanke på likestilling på boligmarkedet i Norge. Med tanke på bedriftsrelaterte låneformål er det på den annen side en forholdsvis stor forskjell mellom kvinner og menn. Det er 4% flere menn som låner til investering, og 3% flere som låner til foretak. Les mer om retningslinjer for forbrukslån på Finanstilsynet
